Litterære Rådgivere




English version

Vanligvis forblir litterære konsulenter anonyme for forfatterne. Mona Lyngar ble imidlertid kjent med sin første litterære konsulent, Carl Hambro, da han arbeidet for J.W. Cappelens Forlag i 60- og 70-årene. Han var en viktig læremester, ved siden av enkelte kritikere som kom med innspill hun syntes var til å bli klokere av, som Martin Nag i Friheten og Nils-Aage Sørgaard i Dagbladet, ikke å forglemme de direkte kommentarene fra Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad.

carl Hambro

Carl Hambro, lektor, forfatter,
kritiker og oversetter – venn.
Lecturer, author, critic and
Translator – friend.

Carl Hambro var konsulent for de tre første utgivelsene inntil Mona Lyngar skiftet forlag og gikk over til Gyldendal. I sekstiårene tok de store forlagene seg av sine forfattere på en helt annen måte enn det som er vanlig i dag. Forfatterne var da mennesker, ikke bare leverandører av grunnlagsmaterialet for størst mulig profitt.

Anne-Lisa Amadou, dr. phil., professor emeritus, oversetteren av Marcel Prousts ”På sporet av den tapte tid” var etter ”Lykkesmeden” også konsulent for de to neste utgivelsene på Abovo Forlag, ”Noe å slekte på,” og ”Noe å skryte av.” Hun var lynende skarp og velformulert, en glitrende pedagog og språkkunstner.

øystein Rottem, som var Dagbladets hovedanmelder og skrev tilleggsbindene til Cappelens norske litteraturhistorie, tilbød seg i 1994 å være konsulent for Abovo. Det ville da si at han ikke lenger kunne kritisere Mona Lyngars bøker i Dagbladet.

De sistnevnte tre kapasitetene er nå dessverre gått bort, sist Øystein Rottem som døde bare 57 år gammel i 2004. Abovo har nå kontakt med nye konsulenter og korrekturlesere, og håper på et tilsvarende godt fremtidig samarbeid. Forfattere som henvender seg til Abovo med manus vil alle få en seriøs vurdering.





English version:

Literary consultants and advisors are supposed to remain anonymous for the authors, but Mona Lyngar got to know her first literary consultant, Carl Hambro when he was employed by J.W. Cappelens Forlag in the sixties and seventies. He was an important “teacher”, along with some of the critics who contributed to her development by giving opinions and analysing her texts, like Martin Nag in the communist newspaper Friheten, Nils-Aage Soergaard and Anne-Lisa Amadou, and later Oystein Rottem in Dagbladet, and for instance the outspoken literary analyst Geir Vestad in Hamar Arbeiderblad.


Carl Hambro was literary consultant for Mona Lyngars three first books until she decided to leave Cappelen.Gyldendal Norsk Forlag offered however little professional advice, so three books later she returned to Cappelen, but their new policy seemed to be no better, apart from the excellent work done by the language expert Berit Fonnaas Andersen. Carl Hambro however on his own accord engaged himself in closely supervising Mona Lyngars literary production from 1980 until his death.

Anne-Lisa Amadou, dr. phil. and professor emeritus, the Norwegian translator of Marcel Proust, replaced Carl Hambro as literary advisor. She was sharp, outspoken, an outstanding teacher and a linguistic artist. Several other Norwegian authors are grateful for the help she offered behind the scenes. She was concerned that publishing outside of “the establishment” would lead to marginalization, which of course is inevitable.

In 1994 Oystein Rottem suggested he might be of help. He was then and until his sudden death in 2004 the main literary critic in Dagbladet, and was during the following years writing a substantial addition to Cappelens History of Norwegian Literature, which meant that he could no longer review Mona Lyngars books.

The three last mentioned capacities are unfortunately no longer alive. Abovo Forlag has now found new consultants and collaborators and is still able to give an opinion on other authors’ works.


Tilbake