hull
(Shades of naked)


roman
Cappelen 1970



English version

Martin Nag hadde karakterisert debutromanen "Ved Stupet" som usedvanlig lovende, "kanskje den første nye roman på Norsk". Kollektivtromanen "hull" er en mer moden nyroman, eksperimenterende i form og språkføring, tydeligere samfunnskritisk og mer foruroligende satirisk. Carl Hambro brukte uttrykket apokalyptisk, i det romanen forutser en rekke følger av endringer i samfunnet og mellommenneskelige forhold. Det gjaldt blant annet de mer og mer vellykkede forsøkene med prøverørsfertilisering, utviklingen av velferdssamfunnets kontrollmekanismer, ensrettingen og individualismens langsomme kvelningsdød.

Utgangspunktet er en boligblokk, der veggene ikke lenger avgrenser privalivet. I likhet med den altoverskuende Big Brother, vandrer leseren tvers gjennom murer og sinn, fra en person til en annen, fra historie til historie, medbringende sin egen historeie.

Konteksten er en boligblokk der beboerne har vidt forskjellig bakgrunn og meninger. Mona Lyngars intensjon er å gi et tverssnitt av eksisterende samfunnsmessige forhold og diskutere enkeltmenneskets handlingslammelse vis a vis endringer pådyttet dem av et distansert byråkratis utilnærmelige, kollektive vi.

Kvinnen i vestens overflodssamfunn kunne komme til å glemme igjen kroppen sin i bilen, eller forlegge den i stuen, glemme å iføre seg den før hun går ut, hun risikerer å ikke finne de riktige kroppsdelene kirurgene har laget til forskjellig bruk når hun har det travelt med å fylle sine roller.

Mannen kan bli overflødig etter at forsøk med prøverørsbefrukting, basert på konsentrasjonsleirlegers genetiske forskning, viste seg vellykket. Selv ikke kjønnsforskjeller trenger spille noen rolle mer. En artikkel i Time Magazine fra 1966 om dette temaet var skjellsettende. Om forskerne den gang hadde villet være ved at resultatene av deres laboratoriearbeid skulle føre til et følelsmessig og etisk villnis, ville de kanskje betenkt seg. Men det lå i kortene at ny, medisinsk teknologi egnet seg til å vri mye penger ut av å ulykkeliggjøre barnløse og slik også utnytte velferdsstatens blinde støtteapparat.

I tillegg gir de nye reproduksjonsteknikkene anledning til å bedrive elskov uten søl, påpeker romanen.Et heteroseksuelt kjønnsliv vil ikke lenger være nødvendig for slektens gang og begrepet naturlig er da også i løpet av de neste 40 årene blitt strukket i mange retninger.

Ofrene er barna og de gamle som forsvarløst tvinges inn i enhver form det bestående finner det opportunt å bruke som mal

Menneskene, slik de er gestaltet i denne romanen, er da også i den situasjon at de kan sette seg ned foran fjernsynsapparatene og se seg selv i det de går opp i flammer. Sett fra dette årtusen gir bildet mange assosiasjoner.

Den litterære metode Mona Lyngar brukte her, videreutviklet hun senere i romanen "Fasadeklatrerne". Der er imidlertid det fragmentariske og oppstykkede tonet ned i lengre, mer flytende tekstblokker. Hvert kapittel har en egen hovedperson, men fra samme gate i en forstad. Slik får de sine historier vevet sammen og belyst fra stadig nye vinkler. I sin "Bikubesong" har Frode Grytten mer enn 30 år etter "hull" brukt et lignende litterært grep, i likhet med en svensk forfatter hvis verk fra nittenåttiårene synes å være strukket over samme lest. På sin side var Mona Lyngar ganske sikkert inspirert av Alain Robbe-Grillet, Nathalie Sarraute, Samuel Beckett, Aldous Huxley, Arthur Koestler, William Faulkner og for eksempel Alain Resnais og Jean-Luc Godard.




Mona Lyngar





English version:

The literary method employed here was by the critics characterized as "a collective novel", and representing a new direction of the Norwegian novel. "Hull" depicts the various inhabitants of one tenement, interacting and in private, thus using the the block of tenements as a cut through of a society on the verge of radical change and the possible or imminent future consequences of the modern welfare state. Like the now more than well known Orwellian Big Brother, the reader transgresses walls and minds, from one person to another, from story to story, forced to bear his or her own story in mind. The discourse treats the depletion of interpersonal dynamics created by the distant and alienating bureaucracys unapproachable collective body.

This novel is a more mature "New Novel" than "At the precipice". Though experminetal in form and language it is more distinct in its critic of the establishment, as well as more outspokenly satirical as to the development of new mechanisms for control and the increasing demands of conformity in the welfare state, the threatening suffocation of indivualism.

Mona Lyngar has devoloped this literary method further in the novel "Fasadeklaterne", "The Front Side Climbers", where one finds the fragmentary style tuned down to longer and more flowing blocks of text, more closely interconnected. In this later novel from 1981 the background is a suburbian street, where the characters get their stories interwoven and exposed from various angles, how they see themselves, and how they are perceived by their neighbours.

One major and disturbing theme of "hull" is the affluent societys new reproducing techniques, how they are instrumental in erasing sexual differences, leading society into an emotional wilderness of gender and ethics. The victims are children and older people, the children getting no reliable role models or stabilty, the older generation loosing their bearings since the youngsters no longer understand their way of thinking and living.

From the novel:



"We are getting closer to the days of cutting glass.
The glasscutter shall undertake the midwives' work.
The days ahead when fetuses no longer dwell in
wombs, but grow inn bell jars."



Under the caption "Present day novel about the future or futuristic novel about the present", Nils-Aage Soergaard wrote in Dagbladet: "I understand the author is trying to demonstrate the inauthenticity in our way of life. We must be conscious of the content and limitations of our social roles. She points to the uselessness of anything but total awareness. - Intelligently and without mercy she holds the knifes edge to our throats - ".

In Aftenposten Iver Tore Svenning claimed that "hull" also is "a book about the lonelyness which is going to increase at the expence of the trivialized societys members. What Mona Lyngar achieves is to anicipate the day of payment - with an urgent voice".







Tilbake